Vet du hvor du skal?

Jeg tenker mye, ikke alt blir skrevet ned, eller kommer ut ,men jeg har fått lyst til å blogge noe igjen, og dette innlegget blir under det å finne mening. Og forresten: Det irriterer meg at Blogg.no ikke har en kategori som heter "Filosofi", eller 'tanker' ...

Når man snakker om meningen med livet, er det mange som sier at det ikke er noe fasitsvar. Det kan godt  være så, men jeg mener en stor del av meningen er å være et godt menneske, og å legge til rette for de som kommer etter oss.
Å vite hvor man kommer fra, hvor man er, og hvor man skal.
Du kan ikke vite hvor du er, uten å vite hvor du har vært. Historie er viktig. For å vite hvor du er, må du leve i nuet. Hva gjør du med livet ditt? Har du innsikt til å kunne leve et meningsfullt liv, for deg selv og dine medmennesker? 
Hva betyr livet ditt for andre? Hva skal du gjøre med livet ditt? Har du et holdepunkt i livet, noen faste, løse, eller ingen kanskje? Har du mål, langsiktige mål, som at du ønsker å stifte familie og oppdra barn til å utrette noe i verden? Ønsker du å ha en innvirkning på framtiden for samfunnet du lever i?
Ønsker du å bli husket når du ikke er her i kroppslig form lenger? Det er noe av det jeg setter høyest i min streben etter meningen med livet. At minnet om meg skal være varmt, positivt, og fylt med savn. Omgi deg med mennesker som er glad i deg.
Det lar seg gjøre å leve livet basert på materielle oppnåelser, eiendeler og gleder, det gjør det nok. 
Men fratar du en mann hans livsløgn, fratar du han nok også sin lykke på samme tid.

Jeg sier at du kan leve livet ditt for andre, så lenge det inngår i å leve det for deg. Hvis du kan leve et godt og meningsfylt liv når du konsentrerer deg om å yte tjenester for medmennesker, samfunn og natur, kan man si at du lever et fullt liv. Vær et godt medmenneske, men ikke lev ditt liv for andre, som å gjennom klær, skjønnhetsprodukter og annet visvas som skal "glede" omgivelsene dine. Jeg snakker heller ikke om å kjøpe gaver til dine venner. Vær sammen med vennene dine, med menneskene som står deg nær og er viktige for deg, la dem vite at de betyr svært mye, men ikke gjennom materielle gaver, la dem heller se at du bryr deg gjennom at dere går turer sammen, drear på kaféer av og til, reiser, opplever ting sammen.
Send dine venner brev, mail, og meldinger av og til, la dem vite at de er viktige for deg, ikke la det gå uhorvelig lang tid til dere møtes igjen. Det er lett å holde venner, men det betyr ikke at man ikke skal anstrenge seg. 
Jeg er utrolig glad i mine venner, og de er fantastiske mennesker som holder ut med min tendens til å flyte litt bort i egne tanker, og at jeg kan være litt dårlig til å holde kontakten.

Når noen spør meg hvordan jeg definerer meningen med livet, svarer jeg i flere tilfeller at det er opp til den enkelte. For min del går livet ut på (ikke det at jeg vet hvor jeg skal, eller hvem jeg er enda) å finne ut av hvor jeg skal, og å finne meg selv. Jeg ønsker at jeg skal bli husket når jeg ikke lenger vandrer her iblant de jeg nå kaller mine medmennesker, om det er for noe godt eller vondt, har jeg ingen forhåpninger om, jeg vil bare at minnet mitt skal ha en plass i noens minne. Hvem er heller ikke relevant. Slik som jeg ser det er min (de aller flestes håper jeg) mening med livet å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å forandre det som er, å ha en positiv innvirkning på framtida, som det kun er vi som har makta over! Det varmer mitt unge hjerte hver gang jeg føler at jeg har hatt en innvirkning på noens liv eller opplevelse av hverdagen i noen positiv manér, det å hjelpe andre mennesker, om så bare gjennom samtale og diskusjon for å lette stemingen, er fantastisk. Det er virkelig givende.

Jeg kommer ikke til å konkludere med noen formening om hva meningen med livet faktisk er, fordi det vet jeg jo faktisk ikke. 

I Norsk på skolen har vi hatt om ungdom og psykisk helse i det siste, og i forbindelse skulle vi gjøre oppgaver til en novelle. Min gruppe og jeg valgte oppgaven der vi skulle skrive et talekor, med ord fra hovedpersonen til alle de etterlatte med anklager, bemerkelser på hva de gjorde feil, o.l.. For å trekke fram grove trekk i novellen:

En liten gutt på ti år, er litt stille av seg, usikker, ubalansert, og litt sær. Vi får høre om han gjennom en av hans tidligere lærere, som forteller om hvordan guttens død fikk øynene hans opp. Gutten har i lengre tid blitt mishandlet, og er nå blitt knivdrept, av stefaren, etter et lengre munnhoggeri mellom de to. Stefaren hadde visst mistet kontrollen da tiåringen fornærmet han. Gutten blør ihjel, og blir lagt i fryseren, og stefaren går opp fra kjelleren, vasker seg og skifter, og slutter seg til sin berusede kone på festen oppe.

Her har dere det vi framførte. Teksten er forfattet av meg, og delt opp av mine samarbeidspartnere i gruppa.

Alle dagene dere så meg komme
dere så meg aldri gå.
Jeg satt der utenfor min egen mening, 
i mitt eget univers ute, sammen med bladene,
virvelvindene, friheten på skolen,
fengselet av egne tanker jeg aldri fikk slippe ut.
Jeg var aldri fri i deres samvær. Kun i deres tanker. Blikkene mine stakk dere.
du ante det satt dypere enn at jeg gikk med grønt,
du ante det var mer enn nervøse likk.
Blikkene du ikke kjente betydningen av,
tydelige nødrop du anså for å ubetydelige.
Noen andre vil sikker klare å redde han, tenkte dere!
Ti minutter.
Tror du det handlet om ti minutter,
ti minutter EKSTRA,
ekstra ignorering som inntok toppen av spenningskurven i livet mitt?
Det er snakk om ti år.
Ti år,
i et hjem av erting, terging.
Hvorfor ble jeg ikke sett og hørt?
Du så meg ikke før jeg besøkte deg,
kom til deg gjennom inntrykket av min urett,
i tingretten,
hvor juristene fikk sine svar.
Tror du bakgrunnen min hadde ment noe annet for meg?
Det var bra du ikke tok noe standpunkt,
eller et utgangspunkt i noe fornuftig.
Du kunne jo risikert å kommet noen vei,
og gjort en forskjell.
Tror du jeg er den eneste?
Tror du ikke det er barn der ute som har det som jeg haddet det,
og som vil lide samme skjebnen som meg?
Gi meg ikke etterpåkloke sukk om du ønsker tilgivelse for din manglende handlekraft.
Du har ikke lært noe av det som hendte meg
annet enn at du er blind for det som ikke angår deg selv. Du vil oppleve det samme igjen,
det vil være tilsynelatende stolte,
skremte,
sjenerte barn,
jenter og gutter som undertrykkes av frykten for oppmerksomhet,
og som ikke har noen barriere å gjemme seg bak annet enn frykten i seg selv.

Du skulle selv prøvd å blø ihjel.
Det er høyst oppskrytt.


Jeg syns det ble bra, og er veldig fornøyd med megselv: ) 

Og nå, et spørsmål som kommer til å si mer om den som spør enn den som svarer, sa det angår i aller høyeste grad meg. 
Hva er det som ofte hindrer deg i å blogge, eller hvorfor lar du være? Jeg er en periodeblogger, og jeg stresser ikke med å få blogget, det er viktigere for meg å ha noe bra å blogge om.

Kh, HTL - Vi Blogges!

15 kommentarer

E

18.nov.2009 kl.10:54

Jeg må virkelig si, du blir bare flinkere og flinkere å blogge. jeg elsker å lese bloggen din , selv om at jeg er uenig på noen av punktene på det du sier. du har en sjel til en 50 år gammel mann, noe som gjør deg til en fantastisk tenker, og skriver . Skulle bare ønsket du skrev mere, mere om dine fantastiske tanker, og meninger. Du kommer ikke til å bli glemt av dine medmennesker, den dagen du forlater verden, du kommer til å bli husket av mange. Jeg vet at jeg blir nok ikke å glemme deg. Jeg ser også at du har forandret deg en del, du har blitt mere voksen, og har endret synet ditt på ting. Bortsett ifra at håret har blitt litt for langt da xD

men, fortsett slik du gjør, og skriv mere.

- E

Solveig Kristiansen

18.nov.2009 kl.12:09

woow, det var skikkelig bra skrevet! :'o

jeg ble helt stum.

du fikk meg virkelig til å tenke..

Herman Kvartdansken T. Lund

18.nov.2009 kl.14:03

E(lisabeth?): Utrolig hyggelig å få gode tilbakemeldinger på tankene mine, og tusen takk for at du syns jeg er flink til å blogge (selv om jeg er litt usikker på graden av positivitet i det å ha sjelen til en 50 år gammel mann)!

Utrolig kult at du, av alle (om det nå er deg) leser bloggen min. Men jeg er passelig usikker på at noen av mine tidligere faste lesere kommer tilbake ved det første... Igjen, tusen takk!

E

18.nov.2009 kl.14:32

Ja, det er meg som kommenterer, og jeg leser hver gang jeg ser du har postet et nytt innlegg på facebook. Og, jo, for deg så var det ment positivt at du har sjelen til en 50 år gammel mann : )

Jeg liker å se hvordan du har det, og jeg liker også det meste jeg leser ( bortsett ifra ditt syn på politikk da xD )

håper det ikke kommer som en stort sjokk at jeg leser bloggen din da ?

- E

Herman Kvartdansken T. Lund

18.nov.2009 kl.14:47

E: Neida, for all del: )

Vel ikke alle kan være populister, så det får så være. Jeg står for mitt i alle fall. : )

Elisabeth Andrine Langås

18.nov.2009 kl.16:00

vell, herman, alle har forskjellige meninger ^^ slik er det bare : )

- E
SV: Haha, ikke jeg heller. :]

Zuzanna

18.nov.2009 kl.17:33

Jeg er imponert over at du klarer å forme tankene dine til ord og setninger. Blir bare deprimert av å filosofere jeg.

Jeg håper at jeg blir husket etter min død, at jeg faktisk klarte å gjøre en forandring eller vekket noe i folk. At jeg fikk folk til å tenke og fikk dem til å ønske å gjøre en forandring.

Svaret på spørsmålet ditt: Jeg blogger daglig, men det som kan hindre meg er at jeg har ingenting meningsfullt å si. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive, jeg vil skrive for å provosere og forhåpentligvis gjøre samfunnet litt bedre.

SV: Egentlig så likte jeg bare plakaten. Syns den var stilig, og sosialisme og opprør beskriver meg veldig godt:) Kameraten din skriver skikkelig bra, veldig enig i mye av det han sier.

S***E

18.nov.2009 kl.17:39

Wow!

I dag hadde du en høyst positiv påvirkning på meg!

Fortsett å blogge!

Herman Kvartdansken T. Lund

19.nov.2009 kl.00:54

S***E: Utrolig glad for å høre dette, måtte dagen din bli superbra! <3

Synne

20.nov.2009 kl.21:47

Ja, det der ble jo kjempebra! Veldig bra skrevet! :)

Det som oftest hindrer meg i å blogge er at jeg ikke gidder.. Egentlig.

Sv: Tusen takk! Jeg redigerer de litt, skarper de opp noen hakk og av og til litt kontrast, men ellers ikke noe :)

mariannebn

22.nov.2009 kl.18:05

jeg vil nok si meningen med livet er å leve. enkelt og greit.

btw; du skriver utrolig bra!

SOFSEN

02.des.2009 kl.02:21

Du er så flink, Herman! Digger deg!

pokaldust

03.des.2009 kl.15:01

Utrolig bra skrevet!

Jeg tenker at meningen med livet er å være fri. Leve livet. Satse på drømmene sine, men samtidig være et godt menneske som du nevner.

Camilla - veien mot toppidrett

23.jan.2010 kl.21:08

Utrolig at jeg ikke har kommet over bloggen din før nå! Du skriver så utrolig bra..!

Meningen min med livet nå er å bli husket når jeg ikke lenger er i kroppslig form og å følge drømmen min!

Det som ofte hindrer meg i å blogge, er når jeg ikke har noe fornuftig å skrive om.. Da jeg nettopp hadde fått blogg skremte tanken på at mine venner og bekjente skulle lese bloggen min meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det får meg i alle fall til å tenke over hvor personlig jeg skriver.

Ha en fin kveld!

Gleder meg til å lese flere innlegg!

Skriv en ny kommentar

Herman Kvartdansken T. Lund

Herman Kvartdansken T. Lund

17, Bodø

Herman, kvartdansken som holder til i Bodø i det en gang nok så kalde nord. Bedriver tida med å filosofere over de merkeligste ting, høre på musikk, tenke og skrive samfunnskritisk. Er aktiv i Rød Ungdom, så vel som i Natur og Ungdom, og går førsteåret studiespesialisering ved Bodø Videregående Skole. Gi deg selv tid til å tolke det jeg skriver, vær uenig, kommenter og diskuter, så får du vite mine tanker og jeg får vite dine, samt at meningene våre kommer fram til alles forferdelse. Ta gjerne kontakt, herman_tuv@hotmail.com. Eller du kan sende en saklig mail, diskutere tanker eller what not, til hermieatuv@gmail.com. Ha en fin dag! :-)

Kategorier

Arkiv

hits