Ser du klart med de nye brillene dine?

Vi er alle nysgjerrige mennesker. Vi har også en selvbeskyttende, egoistisk natur, som ikke bestandig er så bra.

Har du noen gang tatt den sjøl i å tenke at du har det jævlig bra? Kanskje har du dumpet ned i den nye sofaen din du fikk et par hundrede kroner i avslag på hos en eller annen liten bedrift som gikk konkurs, og tenkt: "nå har jeg det godt!" Men akkurat der må du være forsiktig, her kan det skje ting. Siden den nye sofaen din er moteriktig og tar ganske stor plass, ser det liksom ganske rart ut med den dype trettitotommern på veggen midt imot... "Ja, tror jeg har hørt noe om billige flatskjermer opp i femittommersklassen, skal jeg kvitte meg med den "gamle" mens du kjører til TV-forhandleren?"

Vi er fremmedgjorte fra våre egne liv, og det eneste vi tenker på, det eneste vi kan, tenke på, er hvordan vi skal overleve det med størst margin!

Vi har tre sofaer i leiligheten, mora mi og jeg. Salongen i stua fikk vi vel nesten hos noen venner, som kjøpte seg nye møbler, og sofaen jeg har på rommet fant jeg på Fretex.

I et samfunn hvor vi lever kun for oss sjøl og våre sjølinnbilte behov, hvordan kan vi effektivt og positivt samhandle med andre mennesker? Vi kan ha venner, ekte venner som vi har kjent gjennom et liv med lekebiler og Barbier, BH-er og smugrøyking, og som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Men hvor villig er vennene dine til å slippe alt, selge noe de har kjært eller donere ei nyre for å hjelpe deg? Det finnes gode mennesker, det gjør det. Jeg er overbevist om at jeg omgir meg med en ganske stor andel av verdens herligste folk, som jeg stoler på, og som jeg har et godt forhold til.

Åpenhet og respekt, og ikke minst forståelse, er ting som gjør oss menneskelige, ihvertfall sosiale. Vi lever i et samfunn der vi ikke må være sosiale. Vi må være produktive. Hva vil det si å være produktiv? Lage seg en litt større matpakke slik at man kan spise frokost i første pause eller på vei til jobb? Vel, det er det jo på en måte også, men hvis man tenker litt større. Sånn som på jobben, mener du? Ja, det blir vel lettere å forklare. La oss si at du får deg jobb på en pølsefabrikk. "Hvorfor jobber jeg på en pølsefabrikk", tenker du: la oss klare opp i dét. Du må. Du må tjene til livets opphold, og hvordan gjør har du tenkt å klare dette? Du er nødt til å selge noe, noe som kan gi jevn avkastning over en lengre periode. Aksjer? Nei, aksjer er ikke et alternativ for deg, du må selge deg sjøl. Arbeidskrafta di, som gjør at pølsefabrikkeieren kan bruke deg til å tjene penger, og så kan det jo hende du får lov til å tjene noe også. Nemlig, ha, ha, men det er jo klart jeg må ha en jobb! Ja. Hvilket forhold har du til pølsene (produktene) du er med på å produsere? Det har vel ikke noe med saken å gjøre, det er jo pengene jeg skal ha. Å, ja, så du kjenner deg ikke tilknytta pølsa som kommer ut på enden av samlebåndet? Ja.

Okei, hva har vi lært nå? Vel, det handler jo selvfølgelig om å overleve på den eneste måten vi kan, nemlig ved å betale for oss hver gang vi trenger å puste. Eller, det handler om penger. Hele verden er gjennomsyret av det, og vårt rike lille land er intet unntak. Kapitalen, den o, store pengemakta. Makta som gjør at IKEA finnes over hele verden, og at små møbelsnekkere og familieforetak hvert år må vike for den multinasjonale pengemaskinen, om det nå er IKEA eller noe annet som tvinges til å sprenge alle bærekraftighetens grenser for profitten.

Jeg vil leve i et rettferdig samfunn, med likhet og verdighet, hvor vi er solidariske mot hverandre og bidrar til det felles beste. Jeg kjemper for sosialismen, jeg kjemper for kvinnene, jeg kjemper for verden, for dine og mine barn, for bygda og arbeidsplassene. Vi skal en dag se tilbake på denne tida som tida vi ble nært kvelte, tida vi kjempa igjennom seks timers arbeidsdag, leksefri skole og  gratis kollektivtransport, nedtrapping av fossilt brennstoff til ei fossilfri framtid, en egen politienhet for voldtekt og lovfesta rett til lærlingeplasser.

I helga var jeg på Rød Ungdoms landsmøte, og vi har nå ny leder og daglig ledelse av organisasjonen. Jeg er fornøyd, men sliten, etter ei helg med mye stress og lite søvn, så det er deilig å være hjemme igjen. Og så gleder jeg meg veldig til sommerferien.

Vi er igang med vår nye likelønnskampanje, på Likelønn.Sosialisme.no. Gå inn og vis at du mener Mamma fortjener Likelønn!

En partisøster av meg la ut en link til en vidunderlig sang, som gjorde meg helt paff av beundring og kjærlighet. Det var virkelig vakkert, videoen og musikken sammen.



HTL - Vi Blogges!

2 kommentarer

MiserableAtBest

20.apr.2010 kl.23:33

Bra blogget, Hermann! Liker sangen også.

Sisk xx

22.apr.2010 kl.10:20

Jeg ble bare paff av alt du skrev jeg : o

Utrolig bra skrevet! <3

Skriv en ny kommentar

Herman Kvartdansken T. Lund

Herman Kvartdansken T. Lund

17, Bodø

Herman, kvartdansken som holder til i Bodø i det en gang nok så kalde nord. Bedriver tida med å filosofere over de merkeligste ting, høre på musikk, tenke og skrive samfunnskritisk. Er aktiv i Rød Ungdom, og går førsteåret studiespesialisering. Gi deg selv tid til å tolke det jeg skriver, vær uenig, kommenter og diskuter, så får du vite mine tanker og jeg får vite dine, samt at meningene våre kommer fram til alles forferdelse. Ta gjerne kontakt på herman_tuv@hotmail.com, jeg elsker å bli kjent med nye mennesker - Ha en fin dag! :-)

Kategorier

Arkiv

hits