Prinsessa og halve kongeriket?

Nå skal det undres!

Vi har alle en gang heia på de svake i samfunnet. Vi håpte alle at Askeladden skulle komme seg opp og frem, klare alt som ble sendt hans vei av utfordringer, og vinne over de store, sterke, og rike. Vi snakker stadig om den grunnfortellinga, men da er den kamuflert som "the American Dream". Små og meningsløse krabber vi oppover rangstigen, uavhengig av i hvilket hierarki vi befinner oss. 

Moren min fortalte meg en hemmelighet en gang. Er ikke sikker på om jeg kan gjengi den ordrett, så jeg tar forbehold om hukommelsesbrister: "vet du, gutten min - jeg tror ikke jeg trenger å gi deg penger for at du skal vite at du får de gode karakterene for din egen del." Og dette er utrolig sant. Jeg husker jeg fikk middelmådige karakterer, innimellom noen gode, og var kjempefornøyd med meg selv. Av og til nærmest så jeg ned på medelever som ble betalt etter faste satser ut ifra hvor høye karakterene deres var.  Jeg sitter nok inne med flere, og kommer nok til å videreføre mange av min mors oppfatninger og prinsipper. Et annet eksempel er "Hvis du ikke røyker eller snuser fram til du er myndig, betaler vi for sertifikatet ditt". Mamma tror ikke på denne typen lokkemidler, og ikke gjør jeg det i noen større grad. Det kan virke som det skaper en slags sprekk i barns forhold til foreldrene, fordi man da skjuler at man har prøvd snus, og at man begynner å røyke i smug. Jeg mener nemlig at det er helt naturlig for oss, nysgjerrige mennesker, å prøve nye ting, som det knytter seg myter og misoppfatninger til. Å lyve til sine foreldre er selvfølgelig ikke greit, men det er liksom ikke så mye vi kan gjøre med det. Vi er utrolig sikre på at våre foreldre er ytterst forskjellige fra oss selv, og vi har som mål å aldri bli som dem. 

Vi står utenfor oss selv, og ser inn i hva vi ikke skal bli, og vi ser igjennom oss selv i våre foreldre - om det gav noe mening - på denne måten narrer vi oss selv, tror jeg, til å tro at vi ikke kan bli hva vi vil, og til å tro, at alt i våre foreldre er ondskap. 

Det er klart, det er flere såkalte trass-aldere, og de fleste opplever nok å frykte visse sider av foreldrene sine, spesielt i seg selv. Det er falt oss ytterst unaturlig å se oss om i vår umiddelbare nærhet etter forbilder, rollemodeller. Disse finner vi på Tv, i filmer, blader og bøker, eller kanskje i bloggverden? Om noen fremdeles husker mine ord om belønningssystemer, så skal det sant sies, at jeg ikke er i mot belønning, det er jeg ikke. Men jeg mener, at vi som vokser opp nå, og som forlater våre hjem - min generasjon, sent åtti-og tidlig nitti-tallet, har en del merkelige verdier. Hva så med å være best, det er vel bare positivt å ha lyst til å være best? Joda, mener jeg er litt skeptisk til at man begynner å rakke ned på andre, og å gjenkjenne seg selv som bedre, enn sin neste. Jeg håper at man fremdeles, og også i framtida, vil kunne gjenkjenne likeverd som noe viktig, og som en bærebjelke i ethvert samfunn. 

Veit ikke helt om dette sa noen noe som helst, menhej, jeg fikk da skrevet noe. 

Og så har jeg grublet ut et spørsmål: 
Beundrer du dine foreldre for noe, som du ønsker å ta etter dem på?

HTL - Vi Blogges!

6 kommentarer

Zuzanna

05.jun.2010 kl.12:19

Mine foreldre sa nøyaktig det samme som mora di. At jeg skal jobbe hardt for min egen del.Jeg får heller ikke serfikatet hvis jeg ikke røyker eller drikker. Alle jeg kjenner som har det systemet, har drukket og/eller røykt.

Jeg beundrer foreldrene mine for å ha gitt meg stor frihet til selvstendighet. Jeg har lært masse på egenhånd og det er jeg takknemlig for :)

Johan K M

05.jun.2010 kl.23:14

Det at man skal jobbe hardt for seg selv, og ikke andre, er visst et meget vanlig visdomsord for foreldre. Har i det siste året innsett at jeg egentlig har ekstremt kompetente foreldre, fullt klar over hva ungdommen driver med og uten "min lille gutt kunne vel aldri ha gjort noe galt"-holdningen som er EKSTREMT utbredt i min del av Bergen.

Den aller viktigste oppgaven til tenåringsforeldre er å klare å gi den rette mengde frihet etter hvor mye ansvar tenåringen presterer å ta. For mye frihet i forhold til modenhet, og man ender opp med en ustyrlig villunge; for lite, og man ender opp med enten en rebell eller en livløs grå mus.

Har selv avtale om sertifikat, og brukte det før som en unnskyldning når jeg ble spurt om hvorfor jeg ikke drikker. Heldigvis klarer jeg nå å stå fram som totalavholdsmann-av-egen-vilje, uten å flåsete måtte trekke fram "strenge foreldre"-unnskyldningen. Hvorfor drikker jeg ikke? Finner det spesielt frustrerende når jeg aldri i mitt liv har spurt noen om hvorfor DE drikker. Ellers er dette naturligvis en avtale som kun bør brukes av foreldre som kjenner ungene sine godt, og som MENER det med at de ikke betaler èn krone av sertifikatet hvis avtalen brytes. Foreldre vet ALLTID, et sted inne i seg, om hva barnene deres driver med. Dårlige foreldre overser eller godtar det de ikke vil vite.

Herman Kvartdansken T. Lund

06.jun.2010 kl.12:43

Johan K M: Meget sant som du sier, Johan. Jeg ble aldri innlemma i en slik avtale, da min mor har dårlig erfaring med sine strenge foreldre, og bestemte seg for å finne sin egen vei gjennom barneoppdragelsens jungel. Jeg røyker og drikker, det gjør jeg, men jeg jeg vet å kontrollere meg, min mor og jeg har et fantastisk forhold, og når det blir aktuelt skal hun betale for kjøretimer. Alle har sin egen oppskrift, og jeg mener det er ganske oppsiktsvekkende hvor mange som fremdeles kjører på med de tradisjonelle ingrediensene, etter å ha sett dem slå feil, gang på gang.

Jeg kan ikke se for meg min form for barneoppdragelse nå, men det kan jo kanskje en dag bli interessant.

Takk for en flott kommentar :-)

MAri

07.jun.2010 kl.13:53

Røyke/drikkeavtaler funker til tider. Men jeg tror ikke det har stor virkning i forhold til utbredelsen. Jeg kan bare komme på ett eksempel hvor en dobbelavtale på røyk og drikke har fungert og det er meg og mine brødre. Likevel gikk det ikke på hva premien var, jeg har ikke hatt en eneste kjøretime enda, så tror motivasjonen funger mer på at man har avlagt et løfte og forholder seg til det. eventuellt at man ikke ser no grunn i å prøve det.

Etter å ha tilbagt et år på den andre siden av dammen har jeg innsett sannheten om hvor flink mine foreldre har vært (i motsetning til gjennomsnittet av foreldrene jeg møtte på der). Ungdom hadde så å si ingen frihet, måtte gjøre klar alle planene sine en uke i foreveien slik at foreldrene kunne godkjenne eller ikke godkjenne. Gjorde de noe annet en de som var forventet endte man opp med husarrest, og jeg møtte nesten ingen som ikke hadde blitt slått av foreldrene sine eller hadde slått barna sine for å gi dem en "bedre oppdragelse" for at de senere skulle vokse opp til å bli hasjrøykere. Mine foreldre kan være strenge til tider når det kom til rusmiddler og karakterer, men ellers har vi hatt full frihet til å gjøre hva vi ville.

Så vel ja jeg beundrer mine foreldre langt mer enn det de vet. De har lært meg ting som å aldri gi opp. De har lært meg musikk, eller gitt meg muligheten til det, og vist meg en rekke dører selv om de også alltid har vært bestemt på at vi må være selvstendige.

Tror det er viktig å la spørsmålet om røyke-drikkeavtale være opp til ungdommen selv å gå med på eller ikke, og om de ikke vil være med, så må det være noe de må godta og motsatt. Om man blir lokket til å ta de "riktige" avgjørelsene av de "gale" grunnene, er avgjørelsen like god da?

Lydia

07.jun.2010 kl.20:57

Ja, for med slike "pakter" eller hva man skal kalle det, så lærer man jo ikke akkurat å ta ansvar for seg selv. Man lærer bare at man kan få det man vil av foreldrene. Slik som slike "godterlover", der man får kanskje 500++ kroner for ikke å spise godter et halvt år.. Come on, det kan man jo kalle bortskjemthet, av de som faktisk klarer å beherske seg selv uten å få penger for det :bb

Herman Kvartdansken T. Lund

07.jun.2010 kl.23:29

MAri: Liker meget godt spørsmålene du viser, og jeg tror ikke jeg skal prøve å svare, for spørsmålene selv sin del. Men på det avsluttende, må jeg svare - nei. men kanskje ikke avgjørelsen, kanskje det "riktige" - og det gale?

Skriv en ny kommentar

Herman Kvartdansken T. Lund

Herman Kvartdansken T. Lund

17, Bodø

Jeg er en tenker, og liker å skrive. Engasjerer meg i saker som står mitt sosialisthjerte nær, og jeg er aktiv i Rød Ungdom i Bodø. Aktiviteten på bloggen foregår svært sporadisk, men følge med, hvem vet. ;)

Kategorier

Arkiv

hits