Vennskap til innkjøpspris.

I disse sommertider, går tida med til annet enn grubling og skriving, det er klart. Jeg har nok tenkt, som de aller fleste ofte gjør om sommeren, på framtida. Jeg har laget meg en enda klarere idé og skisse for hva jeg gjør det neste året.

Men noe har jeg fått tid til å gruble på, nemlig tema for dette innlegget, er vennskap. Og da spesielt vennskap sett i sammenheng med kjærlighet, og/eller kjærlighet i vennskap. Jeg er oppmerksom på at man pleier å si at, "vennskapet er et forhold uten kjærlighet", eller "et forhold er å elske bestevennen sin". Jeg har nemlig fått meg en ny beste venn, eller, et vennskap har utviklet seg videre, og blitt til et utrolig godt vennskapsforhold. Det morsomme er - derfor jeg ser det i sammenheng med kjærlighet - er at jeg var en stund usikker på hva jeg følte for henne. Jeg tror det er viktig å vite hvor man har seg selv, før man kan vite hvor man har sine beste venner. 

Hva utgjør vennskapet som kanskje har sprunget ut fra gryende følelser? Jeg tror det er nødt til å bli (fortsette å være) dritbra. Det at man er åpen om den typen mulige utviklinger i følelser, i vårt tilfelle en selvfølge, da vi ønsker å være venner, og ikke mer, er svært viktig, fordi man kan vite hvor man har hverandre, og kjenne hverandre bedre. Når det gjelder å være trygg på andre mennesker, er det mange som er som meg (tror jeg?), som har litt vanskelig for å komme tett på folk, men når det skjer, skjer det fort. Jeg har ikke mange virkelig nære venner, men de jeg har av den typen, vi er som om vi har kjent hverandre i mange år.

Det uformelle forholdet, vennskap. Åpenhet, det å kunne være nøytral i beskrivelsen av hverandre, å kunne være partisk og inhabil, og snakke i mange timer. Å slappe helt av med et annet menneske, å elske og å hate hverandre, være der når ingen andre er det.

Mulig jeg ikke fikk sagt så mye nå, er litt trøtt og sånt, og konsentrasjonen er ikke helt på topp.

Har du opplevd at det kan være vanskelig å slippe seg selv, slippe tøylene litt, det lille øyeblikket som skal til for at du slipper noen inn? Mulig dette ble et nogen lunde langt spørsmål, men jeg lar det stå til.

God natt alle flotte, verdifulle, ekte mennesker!

Herman - Vi prates!

3 kommentarer

Sisk xx

05.aug.2010 kl.01:56

Hver gang Herman, jeg har det sånn nesten hver gang : <

Og det sliter litt på en, for man vet ikke hva den andre føler igjen.

Og ja jeg sliter med å '' slippe tøylene'' som du sa, for jeg er en pingle -.-

Elise

09.aug.2010 kl.20:30

Hei!

Jeg ville bare si at jeg liker bloggen din veldig godt. Jeg håper du kommer med nytt innlegg snart :)

eigenarta

12.aug.2010 kl.14:58

Jeg sliter med å "slippe tøylene", det har jeg gjort lenge - og veldig, hovedsaklig på grunn av diverse negative erfaringer (er det ikke det som skjer med de fleste?). Men jeg blir bedre hele tiden, mye bedre enn jeg hadde håpet å bli. Og det er jeg så takknemlig for, og nesten stolt over, fordi det har gitt med de beste vennene jeg kunne forestilt meg, vennskapsforhold jeg virkelig tror kan vare livet ut.

Nå skriver jeg fryktelig mye, og helt ut av det blå til noen helt ukjente, men.. La gå. Det er en del av fremskrittet! Heh.

Skriv en ny kommentar

Herman Kvartdansken T. Lund

Herman Kvartdansken T. Lund

17, Bodø

Jeg er en tenker, og liker å skrive. Engasjerer meg i saker som står mitt sosialisthjerte nær, og jeg er aktiv i Rød Ungdom i Bodø. Aktiviteten på bloggen foregår svært sporadisk, men følge med, hvem vet. ;)

Kategorier

Arkiv

hits