På bussen som i korridorene på skolen.

Vi går rett forbi alle sammen, holder oss for oss selv, og blir sjokkert om noen vi ikke kjenner sier hei til oss på gata, i kø på butikken, eller på bussen. Det er ikke bare i statene vi okkuperer vi bygger murer, nei - mellom oss, og rundt oss bygger vi murer, vegger som skal beskytte oss mot fremmede både mennesker og kulturer, like barn leker best, eller hva?

Det er selvfølgelig sosiale forhold jeg skal snakke litt om nå, i det moderne samfunnet hvor jeg meg og meg sjøl alltid kommer i første rekke. Vi har venner, vår private elite med mennesker vi anser som verdige vår oppmerksomhet, men hvordan får vi disse? Kan man bare bli venner med et menneske man synes ser interessant ut, for eksempel i gangen på skolen? Nei, åpenbart ikke. Dere har jo ikke noe til felles, annet enn at dere går på samme skole, kanskje ikke det en gang. 

Sånn lever vi, vi ser hverandre hver dag, ja, vi kan til og med smile til hverandre, men tør vi å ta kontakt? "Hei, du virker interessant, jeg ser deg jo hver dag, men har liksom ikke tenkt på å innlede en samtale før nå - jeg heter Herman, skal vi leke sammen?" Nei, ikke faen. Dette skjer ikke, du kan lytte så mye du vil, men den linja hører du ikke noen si. I alle fall svært sjeldent. For sånt gjør man ikke i det norske samfunnet. Vi sier "ikke snakk med fremmede", men vi sier ikke at det er greit å satse litt - du kan jo alltid vinne på det! Nå er det riktig nok ganske naivt av meg å påstå at det er trygt å snakke med fremmede, for det er det jo sikkert ikke alltid. Men slik er nå en gang jeg. Naiv, ovenfor mennesker, men kanskje jeg bare er trygg på meg selv. Jeg gir mine medmennesker tvilen til gode, og her er tvilen viktig! 

Jeg siterer Karpe Diem, fra deres sang Love And Hate: "En venn var en fremmed som du møtte mange ganger."

Så, hvorfor er det sånn at vi kun kan omgås de vi omgås fra før? Er det blitt feil å være åpen og inkluderende? Vel, vi lever i et samfunn hvor vi vil fremme oss selv. Det høres kanskje ut som jeg er tidenes pessimist, men den gang ei. Jeg er ei objektiv tilnærming til akkurat dette, og dette er min analyse av hvordan jeg ser de sosiale systemene rundt meg, min oppfatning av hva som skjer, og litt av hvorfor. Vi oppdrar  våre barn til å tenke fortjeneste, personlig sådan, og da skal man helst omgås med de man kanskje tjener på å omgås. I tillegg opererer vi med noe som kalles fremmedfrykt, og det er et biprodukt av akkurat det samme samfunnet, samfunnet hvor like barn leker best. "Vi burde holde oss til våre egne for å være trygge, og for å sikre oss en bra framtid." - det der kunne like godt ha vært et ekte utsagn, ikke bare noe piss jeg skreiv for å illustrere hvor gal den tankegangen er...

Men det får være det for denne gang. Kanskje har dere som leser dette noen interessante tanker om dette eller andre tema dere vil dele med meg, så kan det jo hende jeg får noe å tenke på, slik at jeg kanskje kommer på noe å rable ned. :)

Ha en videre fin kveld, og etter hvert også ei god helg!

Herman

7 kommentarer

Veslemøy

02.sep.2010 kl.19:13

Jøss! Smart fyr!

Har du vært i New York? Der var ingen sånn, etter min oppfatning. Og man kunne gå rundt og nynne til ipoden uten at noen syntes det var rart. Så da har du i hvert fall en god ting med de kapitalistjævlene :)))

Lydia

04.sep.2010 kl.15:14

bra skreve ( :

sv; taha, va d ironi eller seriøst? : D

Mæri

09.sep.2010 kl.13:17

Prøv FHS, bare litt.

Her samles 160 ukjente som innser fort at dette er disse personene de skal kjenne resten av året. Enkelte forhold skal vare livet ut. Dannelsen av et helt nytt samfunn, drevet av en struktur hvor det er nok til alle på en måte. Her er det til og med ansatte eller stipendiater for å passe på at vi hr et bra miljø. Det beste med hele systemet er at alle er her frivillig!

sykt men fhs er utrolig gøy å se på fra et sosialantropologisk perspektiv!

Herman Kvartdansken T. Lund

16.sep.2010 kl.10:14

Mæri: Skjønner det, men hva er FHS? jeg liker den type systemer. :-)

Hedda

21.sep.2010 kl.18:10

Bra innlegg Herman! Du har gode meninger. Jeg er derimot av den personen som liker å prate med fremmede. For hva har jeg å miste egentlig. Enten så får jeg bare rare blikk, eller så får jeg en ny venn. Man trenger ikke kjenne noen for å komme med positive tanker eller lignende. Fremmedfrykt er noe av det værste med nordmenn generellt.

Igjen bra innlegg;) stå på!

Mæri

27.sep.2010 kl.18:20

har lært no nytt!

Om man bærer lånte instrumenter ser man tydeligvis så kul ut at hvem som helst vil komme bort å snakke med deg på t-banen! Snakka med ca 3 fremmede på t-banen i går da jeg hadde med meg et lånt MIDI-brett... Fikk også flere positive kommentarer fra ytteligere mennesker enn disse om både brettet og musikk og sånnt... Phun og kjempesært da man er vant til et kaldt Oslo som overser fremmede. JEg skal definitivt begynne å drasse på Eiriks ting litt oftere.

Sofsen

24.nov.2010 kl.01:13

Ah, fantastisk innlegg! Nå venter jeg bare på et innlegg om dette: http://sofsen.blogspot.com/2010/11/bloggere-mot-retusjert-reklame.html

:D Håper du har det bra, forresten!

Skriv en ny kommentar

Herman Kvartdansken T. Lund

Herman Kvartdansken T. Lund

17, Bodø

Jeg er en tenker, og liker å skrive. Engasjerer meg i saker som står mitt sosialisthjerte nær, og jeg er aktiv i Rød Ungdom i Bodø. Aktiviteten på bloggen foregår svært sporadisk, men følge med, hvem vet. ;)

Kategorier

Arkiv

hits