Sandøya, Tromsø 27.05.12

Lenge sia nå. Har ikke fått meg til å skrive noe på flere måneder. Har heldigvis mye å tenke på, skole, jobb og politikken er gode skylapper, som holder meg på rett spor. Men du er der uansett. Jeg er feig.

Du fikk aldri se hvordan Pappa bor på Sandøya. Jeg er her nå, og jeg husker tilbake til sommeren 2009, da vi brukte et par små formuer i kontantkort på å bli kjent, og å bli forelska, som vi kom fram til mens jeg var her ute. Husker jeg også fortsatt blogga ganske hyppig på det tidspunktet, om jordbær og bading. Fin sommerferie det der. Var en lang sommer også, før vi endelig fikk møttes, om det var mot slutten av ferien, eller etter skolestart om høsten husker jeg ikke. Haha, det er altså utrolig kleint å møte noen man har blitt kjent med over nett. Det er en sjanse å ta da, og for ei tid det var. Vi hadde, og vil alltid fortsette å ha, dette turbulente forholdet som er umulig for noen å forstå. Ikke at vi så ofte forstod noe særlig.

Det er rettssak og stor ståhei i media for tida. Jeg har litt vanskelig for å følge med på heile greia, det har ikke vært noe lett å forstå eller forholde seg til det på en god måte. Jeg har egentlig vært ganske feig. Jeg innrømmer såpass. Men faen, som jeg savner deg. Er vel ingen som kan bestemme hvordan jeg skal kunne sørge eller følge med på det.

Huset knaker og det piper om hjørnene, pappa sier ?han er storm i kastene?. Jeg liker meg godt her. Spesielt når det er dårlig vær, trur jeg. Mye brettspill og kakao da. Vi fikk altfor lite tid sammen, unge, dumme og travle som vi var. Faen for ei tid. Nå også. Alltid noe. Jeg sendte melding til deg den dagen, nei, det var dagen etterpå. Til H også, for jeg var ikke sikker på om det kunne stemme, hadde ikke snakka med deg på lenge, men jeg visste jo du var med. Men at du var der ute, håpa jeg bare du ikke var. Jeg skreiv noe av det samme til dere, at jeg håpet virkelig dere var trygge, og om dere var der, at jeg tenkte på dere, og at dere var i hjertet mitt. Og der sitter dere fast. E også, men forholdet mitt til han var ganske annerledes, for jeg så han oftere, og vi kjente ikke hverandre så godt som du og H, og H var igjen også forskjellig, fordi vi har kjent hverandre i så mange år, og vært så nære. For ei tid. Godt da at det er storm ute, og varmt inne så det er andre ting å tenke på.

Jeg tenker mye på deg. Jeg liker å tro at jeg tenker mer på de gode tinga enn de kjipe, og det kan vi håpe. Du er med meg, og jeg bruker stadig smykket ditt nå og da. Jeg håper du fortsatt leser her innimellom. Hjarte

 

HTL

hits